Astrid er min mor. Det var hun som lærte meg å sy.

Astrid ble født en januardag i 1922, på en liten gård i Storvik utenfor Alta. Hun vokste opp i et harmonisk og godt hjem. Hun var eldst av fem søsken.

Etter obligatorisk skolegang ble veien videre, husmorskolen. Etter endt utdanning søkte mor post hos sorenskriveren i Alta. Hun fikk jobben og hadde noen fine år der.

Krigen bryter ut i Norge, og Astrid flytter til Oslo. Der treffer hun sin store kjærlighet, de gifter seg og får to barn, en pike og en gutt.

En dag kommer presten på døren. Han forteller at det har vært en ulykke i militæret, og at hennes mann har omkommet. Og så går han.

Hun står alene igjen med to små barn.

Det skal vise seg at det er håp om en lysere fremtid. Hun treffer en fantastisk mann som blir en god stefar for hennes barn. De gifter seg, og får to gutter. 

Men det går ikke mange år før hennes andre ektemann får diagnosen akutt leukemi. Han overlever ikke, og mor blir igjen enke.

Nå er hun alene med fire barn. Hun legger sorgen til side, bretter opp ermene og jobber på for å få endene til å møtes.

Søm lærte hun tidlig, og nå kommer det til nytte. Hun tar på seg konfeksjonsoppdrag for butikker. Etter at barna er lagt og leiligheten ryddet, setter hun seg til bak symaskinen for å jobbe. Hun er redd for at naboene skal klage, så hun polstrer bord og legger filleryer under symaskinen slik at det skal bråke minst mulig.

Etter noen år treffer Astrid min far. Han har fire barn fra tidligere ekteskap, og har omsorgen for alle. De gifter seg, og i en alder av 44 år blir Astrid igjen mor - til meg.

Livet med min far og alle som skulle tas vare på, ble tøft. Flere omstendigheter bidro til at ekteskapet ender med skilsmisse.Astrid blir igjen alenemor, og en hardt arbeidene kvinne. Hun jobbet mer enn de fleste for å få hverdagen til å gå rundt. Vi manglet aldri noe. Verken materielle ting, eller omsorg. Jeg vet at det kostet. Og allikevel hadde hun alltid noe å gi til de rundt seg.

Mor døde i 2018. Hun ble 96 år gammel.